Med sporer kan du som erfaren rytter oppnå nærmest usynlige hjelpemidler. Dette er fordelaktig først og fremst innen dressuren, men også innen sprangridning og andre disipliner. Sporer hjelper deg å påvirke med så små midler som mulig og gi raske, pulserende og lette signaler for optimal kommunikasjon og en harmonisk ridning.
Hva er sporer og hva brukes sporer til?
Sporer er et fantastisk hjelpemiddel for den erfarne rytteren og brukes for å kunne påvirke hesten med så små hjelpemidler som mulig, spesielt innen dressuren, men også innen sprangridning og andre grener. Sporen festes med hjelp av remmer rundt ridestøvelen eller rideskoen og skal brukes for å finjustere kommunikasjonen mellom rytter og hest. I stedet for å arbeide hardt og intensivt med leggen, for en hest som kanskje er litt stum, skal sporen gjøre at det kun trengs en lett berøring, noe som skal være å foretrekke for både hest og rytter. Sporene skal gli nedenfra og opp, ikke innenfra og ut, som mange kanskje tror. Dette innebærer at rytteren ved bruk av sporer trenger å løfte litt på hælene og så senke dem umiddelbart igjen, for å bruke dem riktig. Når hesten er i bevegelse, skal sporen bevege seg i takt med hesten, akkurat som leggen alltid gjør, slik at man kun forsterker hestens eget svev, og så fanger opp med en holdning i hånden. Når leggen er i vanlig posisjon, skal sporen ikke ligge mot hesten. Mange hester er tilstrekkelig lyttende, følsomme og mottakelige for leggen uten sporer, og i disse tilfellene er de overflødige. Noen hester kan til og med bli stresset av sporer, og på hester som disse skal de ikke brukes i det hele tatt. Sporene skal kun brukes på hester som tar imot og aksepterer signalene på en avslappet måte.Når er man klar til å ri med sporer?
Det er veldig viktig at man som rytter kan ri med god balanse og bruke fine, lette hjelpemidler før man begynner å bruke sporer. Sporene er kun for erfarne ryttere og skal brukes for å kunne gi hesten så små og fine signaler som mulig. Hesten oppfatter sporen ved kun en lett berøring, så den må absolutt ikke brukes på en slik måte at den skaper ubehag eller skade på hesten, eller som et verktøy for å presse på eller straffe hesten.Hvilken type sporer bør man ha?
Det finnes mange forskjellige typer sporer for å passe ulike formål. Valget av sporer avhenger i stor grad av hvilken påvirkning du ønsker å ha på hesten og hvor lett du vil kunne nå hesten med sporen. Men også hvilken retning du har i ridningen kan spille en rolle. Sporene er vanligst innen dressur og western, men sees også i sprangridning, feltritt, working equitation og andre grener.Lengden og utformingen på sporen, eller egentlig sporrhalsen, er det som avgjør hvor lett du kommer til hesten med den. En lang spore er ikke skarpere enn en kort spore, noe man kanskje kan tro, men det er sporspidens utforming som avgjør hvor skarp den er. Lengden du skal velge, avhenger blant annet av hvor stille du vil og kan være med leggen. Jo lengre spore, desto mindre bevegelser må du gjøre for å påvirke hesten. Har du en følsom hest, kan en for nær kontakt være en ulempe. Valget av lengde på sporen påvirkes også av hestens kroppsform og ryttarens høyde. Er hesten av den rundere sorten, kan man trenge litt lengre sporer enn om den er normalbygd til smal. Rytterens lengde spiller også inn: rir en kort rytter på en stor hest, der føttene havner midt på hestens ribbein, skal korte sporer brukes, likevel som en lang rytter trenger lange sporer når føttene havner under hestens mage. Man velger altså ikke lange sporer for å få en skarpere påvirkning.
Det finnes fremfor alt tre forskjellige typer sporer som avgjør hvor lett det er for rytteren å påvirke hesten; buede sporer, rette sporer og svanhalssporer. De førstnevnte er snille sporer av den mildeste typen. Disse sporene plasseres nedåtbøyd på foten og gir godt rom mellom hesten og sporen, noe som gjør at rytteren må anstrenge seg mer for å nå hesten med sporen. Når den endelig kommer i kontakt med hesten, berører dessuten en større del av sporrhalsen hestens side, noe som fordeler presset over en større flate. Den rette sporen er noe skarpere enn forgående type, siden den kun fordeler presset på den lille flaten som spissen berører. Svanhalssporene er, i motsetning til den førstnevnte typen, i stedet oppåbøyd. Disse er derfor optimale for ryttere med veldig lange bein, siden man da ikke trenger å dra opp bena overdrevent mye ved skjenkling.
Hvor skarp sporen er, avgjøres som sagt av spissen. De vanligste modellene er sporer med kule, sporer med trisse og firkantsporere. Kulsporene er snille, milde sporere, sporene med trisse har en bevegelig skive bak som glir etter hestens side. Disse kan se skarpere ut enn hva de egentlig er. Firkantsporene er den skarpeste typen. Den kantede flaten gjør at kun en liten del av spissen berører hesten, i motsetning til en rundet variant. Derfor fordeles presset på en liten flate og gjør firkantsporen skarp.
